wordify
bokmålsordboka
mur
SUBSTANTIV
Norrønt múrr, gjennom gammelengelsk og gammellavtysk, fra latin murus
vegg, gjerde av murstein eller betong
Brannmur, bymur, grunnmur
Den kinesiske mur
Sette opp, bygge, støpe en mur
murverk
Til forskjell fra for eksempel tre
Bygge i mur
Sitte i fengsel
Sitte innenfor, bak murene
stengsel, barriere
Møte en mur av taushet
Forsvarsspillerne dannet mur foran mål
Tollmur
grue, peis; skorsteinspipe
murbrekker
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: krigsmaskin i form av en bjelke til å bryte hull i festningsmurer med; i overført betydning: person som på en tøff måte skjærer gjennom motstand
murbygning
SUBSTANTIV
mure
SUBSTANTIV
Norrønt mura, trolig beslektet med tysk Möhre ‘gulrot’
Plante av slekta Potentilla i rosefamilien
gåsemure
nynorskordboka
mur
SUBSTANTIV
Norrønt múrr, gjennom gammalengelsk og gammallågtysk, frå latin murus
Vegg, gjerde av murstein eller betong
Den kinesiske muren
Setje opp, byggje, støype ein mur
murverk
Ikkje i tre
Byggje i mur
Sitje i fengsel
Sitje innanfor, bak murane
Teie heilt
Teie som ein mur
stengsel, barriere
Forsvarsspelarane danna mur framfor mål
Møte ein mur av vrangvilje
Som etterledd i:
brannmur, bymur, grunnmur
grue, peis; skorsteinspipe
murar
SUBSTANTIV
Av mure
Handverkar med sveineprøve i murarfaget
murarfag
SUBSTANTIV
murarlærling
SUBSTANTIV