wordify
bokmålsordboka
monn
SUBSTANTIV
Norrønt munr
hjelp, virkning, gagn, nytte
Det gjør monn
Gjøre en innsats som det er monn i
Se seg monn i noe
mål, grad, utstrekning
I rikt monn
I hvilken monn stemmer det?
Ta sin monn igjen
I fullt monn
Tilvekst, økning, i uttrykk som
Alle monner drar
I uttrykket
Gjøre noe på, for monn (med vilje)
monne
VERB
Norrønt muna
Gjøre virkning, duge, hjelpe, forslå
Det er noe som monner
Ta i så det monner
Det monnet lite
Vokse, øke, gå framover
Det monner jevnt
Arbeidet monnet lite
monne
VERB
Norrønt munu
Ufullstendig hjelpeverb, nå mest foreldet: ville, skulle, komme til å; jamfør mon
Jeg reiser, hva hun enn mon si
Jeg ønsker dem alt godt, hvor de enn monne være
nynorskordboka
mon, monn
SUBSTANTIV
Norrønt munr; samanheng med minne og mone
glede, hugnad, lyst
Ha, synast, tykkje mon i (like, setje pris på)
Gjere noko på, for mon (med vilje, på trass)
hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
Sjå seg mon i noko
Gjere ein innsats som det er mon i
Det gjer mon
mål, grad, utstrekning
Ein mon større
I stor, liten mon
I nokon mon
I same mon
Ta sin mon igjen
Ta rikeleg att det forsømde
endring, tilvekst, auke; skilnad
Prutingsmon
Sjå mon på graset kvar dag
Alle moner dreg
Kvart tilskot hjelper
mone, monne
VERB
Norrønt muna; av mon
Gjere verknad, duge, hjelpe, forslå
Det monar lite
Ta i så det monar
vekse, auke; gå fram(over); kome seg
Det monar jamt
Mone på
Skunde på, drive (på)
monaleg, monnaleg
ADJEKTIV
Norrønt munligr; jamfør mon
stor, dugeleg, dugleg, skikkeleg
Ei monaleg hjelp
Ein monaleg skilnad
Adverb:
Auke monaleg