wordify
bokmålsordboka
mistanke
SUBSTANTIV
Etter lavtysk
Anelse, intuisjon, gjetting, særlig om noe galt, straffbart
Ved mistanke om smitte må en straks ta kontakt med lege
Mistanken går i en bestemt retning
Ha skjellig grunn til mistanke
Han er utenfor mistanke
Fatte, få mistanke til noen
Mistanken falt på henne
Få, ha mistanke om noe
nynorskordboka
mistanke
SUBSTANTIV
Etter lågtysk misdunken ‘tvil, uvisse’ og, tysk Verdacht ‘mistanke’; av mis- og tanke
Tru, aning, gjetting, intuisjon, særleg om noko gale, straffbart eller; tvil
Få, ha mistanke om noko
Mistanken fall på henne
Ha mistanke til nokon
Politiet bygde berre på mistanke da dei arresterte han