wordify
bokmålsordboka
midt
SUBSTANTIV
Av midte
I bestemt form:
Sted, punkt midt i, på noe
Brette arket på midten
Finne midten på stoffet, kaka
Stanga gikk av på midten
Dele båndet på midten
En mynt med hull i midten
De vek til side så det ble en åpning i midten
Om tid:
I midten av neste uke, måned
midt
ADVERB
Egentlig nøytrum av norrønt miðr
Om sted: som har like store deler, områder på hver side, alle sider
Midt i smørøyet (se smørøye)
Midt på treet (se tre)
Bo midt mellom to stoppesteder
Være midt ute på havet
Stå midt foran slottet
Gå midt på veien
rett
Ordene gikk midt i hjertet på henne
Om tid: som har like lange perioder på hver side
Gå midt under middagen
Midt i april
Sove midt på dagen
Våkne midt på natta
midtbane
SUBSTANTIV
I idrett:
Laget spilte godt på midtbanen, men greide ikke å skåre
midtbanespiller, midtbanespeller
SUBSTANTIV
I idrett: person som spiller midt på banen; jamfør back og spiss
nynorskordboka
midt
SUBSTANTIV
Av midt
Punkt, stad som ligg like langt frå to eller fleire ytterpunkt eller grenser; mellomste delen av noko, midtpunkt
Skistaven gjekk av på midten
Klippe stoffet etter midten
Ein gammal tiøring med hol i midten
Om tid:
I midten av neste veke, månad
Midten av 1800-talet
midt
ADVERB
Sjå mid-; eigenleg n av norrønt adjektiv miðr
Om stad: som har like store delar, område på kvar side, alle sider
Stå midt på golvet
Bu midt (i)mellom to stasjonar
Hunden kom midt imot meg (beint imot)
Ta midt på treet (sjå tre)
Stå midt oppe i arbeidet
Midt på lyse dagen
Midt i laget
Middels
Om tid: som har like lange periodar på kvar side
Midt i veka
Midt på sommaren
Gå midt under middagen
midtaustland
SUBSTANTIV
Særleg i bunden form fleirtal, særnamn: M-a Midtausten
midtbane
SUBSTANTIV
I ballspel, særleg fotball: område midt på bana