wordify
bokmålsordboka
mette
SUBSTANTIV
Det å gjøre mett; det å være mett, metthet
Få metta si
Det er ingen mette i den maten
mette
VERB
Norrønt metta
Gjøre mett, gi mat
Mette en stor familie
Ha mange munner å mette
Som adjektiv i presens partisipp:
En mettende saus
Rømmegrøt er mettende
fylle, tilfredsstille
Markedet er mettet
Lufta var mettet av ange
I kjemi, særlig som adjektiv i perfektum partisipp: la et stoff ta opp i seg størst mulig mengde av et annet stoff
I mettet tilstand
En mettet løsning
Mettede fettsyrer
Mettet vanndamp
mett
ADJEKTIV
Norrønt mettr
Som har fått nok (mat); som ikke er sulten
Proppmett, stappmett
Gammel og mett av dager
Se seg mett på noe (få (mer enn) nok av noe)
Takk, jeg er mett
Ete seg mett
nynorskordboka
mette
SUBSTANTIV
Det å vere mett; det å gjere mett
Ete metten sin (ete seg mett)
Det er ingen mette i den maten
Danse metten sin
Få metten sin
òg: få nøgda, få så mykje at ein blir lei av det
mette
VERB
Norrønt metta; av mett
Gjere mett, gje mat
Ha mange munnar å mette
Mette ein stor familie
Mette seg (med noko)
fylle; stette, tilfredsstille
Marknaden er metta
Lufta var metta med ange
I fysikk, kjemi, særleg som adjektiv i perfektum partisipp: la eit stoff ta opp i seg størst mogleg mengd av eit anna stoff
Metta damp
Ein metta løysning
Metta feittsyrer
I metta tilstand
mett
ADJEKTIV
Norrønt mettr; truleg samanheng med mat
Som ikkje er svolten; som har fått nok (mat)
Ete seg mett
Takk, eg er mett
Magen blir mett før auga
Sjå seg mett på (få (meir enn) nok av (noko))
Gammal og mett av dagar
Fylt, full
Glaset er mett
Plassen var mett av folk