wordify
bokmålsordboka
mett
ADJEKTIV
Norrønt mettr
Som har fått nok (mat); som ikke er sulten
Proppmett, stappmett
Gammel og mett av dager
Se seg mett på noe (få (mer enn) nok av noe)
Takk, jeg er mett
Ete seg mett
mette
SUBSTANTIV
Det å gjøre mett det å være mett metthet
Få metta si
Det er ingen mette i den maten
metthet
SUBSTANTIV
metthetsfølelse
SUBSTANTIV
nynorskordboka
mett
ADJEKTIV
Norrønt mettr; truleg samanheng med mat
Som ikkje er svolten; som har fått nok (mat)
Ete seg mett
Takk, eg er mett
Magen blir mett før auga
Sjå seg mett på (få (meir enn) nok av (noko))
Gammal og mett av dagar
Fylt, full
Glaset er mett
Plassen var mett av folk
mette
SUBSTANTIV
Det å vere mett; det å gjere mett
Ete metten sin (ete seg mett)
Det er ingen mette i den maten
Danse metten sin
Få metten sin
òg: få nøgda, få så mykje at ein blir lei av det
metting
SUBSTANTIV
Det å mette
mettingsgrad
SUBSTANTIV
Mengd av eit stoff som er oppløyst i eit anna stoff i prosent av den mengda som kan løysast opp