wordify
bokmålsordboka
mente
SUBSTANTIV
Av latin in mente ‘i minnet’, ablativ av mens ‘sjel’
I matematikk, i addisjon: tall som en må ha i minne (eventuelt skrive ned) og ta med i neste regneoperasjon hver gang summen av en sifferrad er større enn ni
I 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i mente
Opp og i mente
Altfor mye (av noe), (det samme) dag ut og dag inn
mentetall
SUBSTANTIV
Mente minnetall
mene, meine
VERB
Norrønt meina, fra lavtysk
Ha i tankene, tenke på, sikte til
Jeg skjønner ikke hva du mener
Det mener du ikke!
Si det en mener
Ha til hensikt
Hun mente ikke å gjøre noe galt
Det var ikke så galt ment som det var sagt
Hun var ment på å reise
tenke, tro, tru
Jeg mener at jeg så det i avisen i går
Han visste ikke hva han skulle mene om den saken
For å framheve et faktum:
Ja, virkelig
Ja, det skulle jeg mene!
nynorskordboka
mente
SUBSTANTIV
Frå latin in mente ‘i minnet’, ablativ av mens ‘sjel’
I uttrykk
Eg skal ha det i mente
Ha i mente
Hugse, passe på (noko), ha noko i minnet
I addisjon: tal som ein må ha i minnet (eventuelt skrive ned) og ta med i neste rekneoperasjon kvar gong summen av ei sifferrad er større enn ni
I 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i mente
Skjemtande:
Opp og i mente
Altfor mykje (av noko), (det same) dag ut og dag inn
mentetal
SUBSTANTIV
Mente minnetal