bokmålsordboka
mask
SUBSTANTIV
Av maske
Bare i uttrykket
Kost og mask (se kost)
mask
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra frisisk; beslektet med meske
Rester av maltet bygg etter brygging, mesk
mask
SUBSTANTIV
Beslektet med lavtysk maschen ‘blande’
Smått avfall, rusk, småbiter
Rive noe i mask
Sagmask
maskara
SUBSTANTIV
Spansk máscara ‘maske’
Mørk øyesminke til bruk på vippene
nynorskordboka
mask
SUBSTANTIV
Av maske
I uttrykk
Kost og mask (sjå kost)
mask
SUBSTANTIV
Jamfør lågtysk maschen ‘blande’; samanheng med mad
Smått avfall, rusk, bos; småbitar
Sagmask
Glaset gjekk i mask
Rive noko i mask og molar
mask
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå frisisk; samanheng med meiske
Restar av malta bygg etter brygging; drav
maskara
SUBSTANTIV
Frå spansk ‘maske (I)'
Mørk augesminke til vipper og bryn