wordify
bokmålsordboka
løye
SUBSTANTIV
Norrønt lǿgi; beslektet med ligge; jamfør løye
Midlertidig vindstille i stormvær, spakning
Vente på løye
løye
SUBSTANTIV
laue
løye
VERB
Av løy
stilne, spakne
Utpå dagen løyet det
Vinden, stormen løyet av
løyer
SUBSTANTIV
Eldre dansk entall løie, jamfør norrønt hlǿgi nøytrum ‘noe som får en til å le’; beslektet med le
skøyerstrek, spillopper, spillopp
Holde løyer med en (drive ap med en)
nynorskordboka
løye
SUBSTANTIV
Norrønt lǿgi; samanheng med liggje; jamfør løye
(vind)stille, opphald i stormvêr; rolegare stund mellom rekkjer av store havbårer
Passe, bie på løye
løye
SUBSTANTIV
Norrønt hlǿgi; samanheng med le
moro, skjemt
Med lått og løye
Drive løye med nokon
løye
VERB
Av løy; jamfør løye
Stilne, spakne, leggje seg
Vinden, stormen løya (av)
Det løya
løyert
SUBSTANTIV
Nederlandsk luier ‘sveip, surring’
Ring eller lykkje av tauverk som er festa til liket på eit segl
Om eldre forhold: poseliknande plagg til å ha på spedbarn dei første levemånadene