wordify
bokmålsordboka
løs, laus
ADJEKTIV
Norrønt lauss, samme opprinnelse som tysk los
Som ikke er bundet eller festet til noe, fri, som har løsnet eller kan løses lett
Ha håret løst (uten fletter, knute eller lignende)
Slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
Slippe hestene løs
Sjuåringen har flere løse tenner
En sofa med løse puter
Ha en skrue løs (i overført betydning: ikke være riktig klok ; se skrue)
Komme, rive seg løs
Båten, hunden er løs
I løse lufta
Fritt i lufta; uten tilknytning til noe
Hun så alvorlig ut i løse lufta
Ting forsvinner i løse lufta
Spørsmålene henger i løse lufta
Uten tilknytning til noe
Spørsmålene henge i løse lufta
Slå seg løs
More seg
Rangle
I enkelte deler
Notere på løse lapper
Løse deler
Som substantiv:
Løst og fast
likt og ulikt
En prat om løst og fast
I løs vekt
Om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
Kjøpe godteri i løs vekt
Spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
Lett, som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
Et løst håndtrykk
Som adverb:
En løs deig
Ha kåpen løst over skuldrene
Som adverb:
Være løs i fisken
En løs knute
Løs grus, sand
Et løst vevd stoff
Som adverb:
Romanen er løst komponert
Løs mage
Diaré
Som ikke er grundig, som er lite troverdig
Løse rykter
Løst snakk
Et løst overslag
Uten forpliktelse
Løs og ledig (ofte: ugift)
Et løst forhold
Som mangler bopel og arbeid
Løse eksistenser
De prostituerte ; se fugl
Gatas løse fugler
Løse forbindelser
Midlertidige seksuelle forbindelser
Ofte om naturkrefter: ustyrlig, uhemmet
Hamre løs på skrivemaskinen
Det gikk på helsa, livet løs
Uværet brøt løs
Løs ild
Gå løs på
Angripe
De går løs på hverandre
Begynne med; ta fatt på
Gå løs på nye oppgaver
I språkvitenskap, som adverb, i uttrykket
Løst sammensatt verb
Verb der partikkel og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
lausdans, løsdans
SUBSTANTIV
Dans der deltakerne danser hver for seg, halling
løsgiing, lausgiing, lausgiving, løsgiving
SUBSTANTIV
Det å løsgi eller bli løsgitt
nynorskordboka
løsjer
SUBSTANTIV
Frå tysk; av leske
Bogen metallplate med trekkpapir til å tørke blekk med
løss
SUBSTANTIV
Tysk av los(e) ‘laus’
Gulvoren jordart av finkorna materiale som blir transportert med vinden og avsett i haugar
løssjord
SUBSTANTIV