wordify
bokmålsordboka
fugl
SUBSTANTIV
Norrønt fugl
Virveldyr med to bein, fjær og vinger, som legger egg
Legge ut mat til fuglene
Ha en fugl som kjæledyr
Kjenne seg fri som fuglen
Som etterledd i ord som:
andefugl, hønsefugl, rovfugl
Kjøtt av fugl
Spise fugl til middag
skapning
Han er en ensom fugl
Løse fugler
Uteliggere, gatepiker, prostituerte
Smake av fugl
Holde et høyt nivå
Love bra
En skåring det smaker fugl av
Verken fugl eller fisk
Verken det ene eller det andre
Fuglen er fløyet
Vedkommende er forduftet
Fremmed fugl
Noe eller noen som føler seg eller oppleves fremmed i et miljø
én fugl i hånden er bedre enn ti på taket
Det lille og sikre en allerede har, er mer verdt enn alt en håper eller tror en kan få
Som etterledd i ord som:
fengselsfugl, spøkefugl
fugleart
SUBSTANTIV
Undergruppe av fugler
fugleberg
SUBSTANTIV
Berg med mye (sjø)fugl
fuglebrett
SUBSTANTIV
Lite brett til å legge ut mat til småfugler på
nynorskordboka
fugl
SUBSTANTIV
Norrønt fugl
Varmblodig virveldyr av klassa Aves med fjør og venger og egglegging; i fleirtal: klassa Aves av virveldyra
Store, små fuglar
Det er mykje fugl å sjå i år
Kjenne seg fri som fuglen
Ufri som fugl i bur
Korkje fugl eller fisk (sjå fisk)
Fuglane må vite (ikkje veit eg)
Ein fugl i handa er betre enn ti på taket (ein får halde på det sikre)
Kjøt av fugl i tyding 1 som vilt eller matrett
Jakte på fugl
Ha fugl til middag
Person; òg som etterledd i samansetningar
Fengselsfugl
Spøkjefugl
Ein einsam fugl
Farande fuglar
Smake av fugl
Ha noko visst stort over seg, love bra
Lause fuglar
Omflakkarar, uteliggjarar, prostituerte o a
Fuglen er flogen
Vedkomande (brotsmann til dømes) er vekk, rømd
fugleart
SUBSTANTIV
fugleberg
SUBSTANTIV
Berg med mykje (sjø)fugl
fugleblund
SUBSTANTIV
høneblund