wordify
bokmålsordboka
lyr
SUBSTANTIV
Svensk lyra, jamfør tysk liren ‘vri, veive’
Ball, stein eller lignende som blir sendt i en bueformet bane gjennom lufta
Ta lyr (ta en ball, steineller lignende fra lufta med hendene)
Slå, spille lyr
Gi (opp) lyr
lyr
SUBSTANTIV
Norrønt lýrr, opphavlig av lys, på grunn av den lyse fargen
Torskefisk som ligner mye på sei, Pollachius pollachius
lyriker
SUBSTANTIV
Fra tysk
Person som skriver lyrikk
lyrikk
SUBSTANTIV
Fra fransk
Stemningsfull diktning, særlig i versform, poesi; til forskjell fra dramatikk, epikk
nynorskordboka
lyr
SUBSTANTIV
Norrønt lýrr; av lys ljos den lyse fargen
Torskefisk som liknar sei; Pollachius pollachius
lyr
SUBSTANTIV
Sjå lyre
lyre
lyre
SUBSTANTIV
Gresk lyra
Gammalt gresk strengeinstrument med tre til sju strenger, ofte brukt som symbol på diktekunsten
Spele (på) lyre
Slags liten xylofon
lyre
SUBSTANTIV
Svensk lyra, jamfør lågtysk liren ‘vri, veive’
Ball, stein eller liknande som blir send i ei bogeforma bane gjennom lufta
Gje (opp) lyre (jfr lyre)
Slå, spele lyre (slå langball)
Ta lyre (ta ein ball, stein e l frå lufta med hendene)
slag, lusing