wordify
bokmålsordboka
lufte
VERB
mosjonere; sette noe i frisk luft; slippe inn frisk luft i et rom, ventilere
Lufte hunden
Lufte seg
Lufte radiatorene
Lufte vin
Lufte sengklær
Lufte ut i stua
Gi uttrykk, utløp for
Lufte sin ergrelse
Nevne, slå frampå om
Lufte et spørsmål, en tanke for noen
luftebalkong
SUBSTANTIV
luftegård
SUBSTANTIV
Inngjerdet område i friluft i tilknytning til for eksempel en kennel eller et fengsel
luftekko
SUBSTANTIV
Ekko som under spesielle atmosfæriske forhold oppstår ved at lyden støter mot tettere luftlag
nynorskordboka
lufte
VERB
Av luft
Sleppe inn frisk luft i eit rom, ventilere; setje noko i frisk luft; mosjonere
Lufte i rommet
Lufte ut matosen
Lufte seg
Lufte sengekleda
Lufte vin
Lufte hunden
Gje uttrykk, utløp (for)
Lufte irritasjonen sin
Nemne, slå frampå om
Lufte ein tanke, plan for nokon
Gje frå seg lukt, lukte
Det luftar vondt
luftebalkong
SUBSTANTIV
luftegard
SUBSTANTIV
Inngjerda område i friluft i tilknyting til til dømes eit fengsel
lufteluke
SUBSTANTIV
Luke til å sleppe inn frisk luft gjennom