wordify
bokmålsordboka
lenge
SUBSTANTIV
Lavtysk ‘taustropp’
Grov kjetting som brukes som losse- og lasteredskap
Jernlenge
lenge
ADJEKTIV
Norrønt lengi, av lang
(i) lang tid
Det er ikke lenge til jul
En slik gutt skal en lete lenge etter
Sitt ned så lenge
Ikke ha lenge igjen (lang tid igjen å leve)
Lenge før, etter noe
Hvor lenge har du igjen av studiene?
Vi blir ikke lenge
Det ble lenge å vente
lenges
VERB
Samme opprinnelse som lenges
Lengte etter, savne
De lenges etter hverandre
Han lenges hjem
lenges
VERB
Norrønt lengjast, av lang; samme opprinnelse som lenges
Særlig om tid: bli lengre
Dagene lenges om våren
nynorskordboka
lenge, lengje
SUBSTANTIV
Av lang
lengd; strimmel, særleg av skinn eller hud
Lykkje, stropp av tau eller kjetting til å slå om gods som skal heisast opp
lenge, lengje
VERB
Norrønt lengja; av lang
Gjere lang eller lengre, forlengje
Lenge ei linje, ein veg, ein frist
lenge
ADJEKTIV
Norrønt lengi; av lang
(i) lang tid
Vare lenge
Det er lenge å vente
Lenge før, etter
Ho fekk sove så lenge (som) ho ville
Du kan bli her (til) så lenge (førebels, mellombels)
Ikkje ha lenge att (ikkje ha lang tid att å leve)
Dei har ikkje vore her på lenge
For lenge sidan
Dei venta både lenge og vel
Langt om lenge (sjå langt)
Komparativ, superlativ
Vente lenger (enn andre), vente lengst (av alle)
Eg er ikkje redd lenger
Ikkje lenger
òg: ikkje utover det(te) tidspunktet, ikkje meir
lenger
ADVERB
Komparativ av langt og lengre
Komparativ av lenge