wordify
bokmålsordboka
lene
SUBSTANTIV
Av lene
Noe som er til å lene seg på
Armlene, rygglene
lene
VERB
Fra tysk, beslektet med latin clinare ‘bøye’
helle, støtte
Lene hodet mot, på, til en stein
Refleksivt:
Len Dem ikke ut gjennom vinduet
Lene seg godt tilbake i stolen
Lene seg mot veggen
lenestol
SUBSTANTIV
Stol med rygglene (og armlener)
nynorskordboka
lene
SUBSTANTIV
Av lene
Noko som er til å lene seg mot; stø
Armlene
Rygglene
lene
VERB
Samanheng med lein
halle, stø, bøye
Lene seg mot, innåt veggen
Lene seg utover rekkverket
Lene hovudet mot ein stein
lenestol
SUBSTANTIV
Makeleg stol med ryggstø (og armlene)