wordify
bokmålsordboka
leilighet
SUBSTANTIV
Lavtysk legelicheit ‘situasjon, beskaffenhet’
anledning, høve
Jeg skal gjøre det ved tid og leilighet
Ha leilighet til noe
Bolig som består av ett eller flere rom og kjøkken
Aksjeleilighet, blokkleilighet, selveierleilighet
En treroms leilighet
Innrede, møblere en leilighet
Kjøpe, leie, bytte leilighet
leilighetsdikt
SUBSTANTIV
Dikt til en spesiell anledning
leilighetsskyss
SUBSTANTIV
Tilfeldig skyss
Få leilighetsskyss til Stockholm
leilighetstjuv, leilighetstyv
SUBSTANTIV
Person som stjeler når en gunstig anledning byr seg
nynorskordboka
leilegheit
SUBSTANTIV
Lågtysk legelicheit; samanheng med liggje; sjå -heit
husvære