bokmålsordboka
kåre
SUBSTANTIV
Norrønt kári
Vindpust, krusning på vann
kåre
VERB
Se kår
Velge ut
Folket kåret ham til konge
Bli kåret til årets beste idrettsmann
Offentlig godkjenne som avlsdyr; fastsette, utrope
Det ble kåret seks hopper på sjået (valgt ut til avlsdyr)
I dag skal mesteren på femtikilometeren kåres
kåre
VERB
Blåse svakt
kåren
ADJEKTIV
nynorskordboka
kåre
SUBSTANTIV
Samanheng med kåre
kåre
SUBSTANTIV
Norrønt kári
Krusing på vatn
kåre
VERB
kåre
VERB
Samanheng med kår
Velje (ut)
Bli kåra til konge
Kåre miss USA
Offentleg godkjenne som avlsdyr eller liknande
Hingsten vart kåra