wordify
bokmålsordboka
kruse
VERB
Av lavtysk krusen ‘gjøre krøllet’
Gjøre krusete eller småbølget
Brisen kruset vannflaten
Kruse håret
Kruse seg
Få bølger eller krus
Vannflaten kruset seg
Håret kruser seg
Om hår: være krusete
Gjøre seg til for en; gjøre krus på
krusedull
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Noe som er snirklete
Utskårne kruseduller
Skriftlig eller muntlig utbrodering
Gå rett på sak uten kruseduller
krusemynte
SUBSTANTIV
Fra l.ty.
Plante med sterk lukt og krusete blad av slekta mynte i leppeblomstfamilien; Mentha spicata var. crispata
Blad av krusemynte
krusetistel
SUBSTANTIV
Plante i kurvplantefamilie med krusete, stikkende blad og røde kroner; Carduus crispus ssp. multiflorus
nynorskordboka
kruse
SUBSTANTIV
Av kruse
krull
kruse
VERB
Av l.ty. krusen ‘gjere krulla’
Lage små bølgjer på; gjere krusete
Vinden kruser vatnet
Kruse håret
Kruse seg
Få bølgjer på overflata
Eit vinddrag fekk vatnet til å kruse seg
Håret krusa seg
Om hår: vere krusete
Gjere stas på; gjere krus på
krusedull
SUBSTANTIV
Frå l.ty.
Noko som er snirklete
Teikne krusedullar
Skriftleg eller munnleg utbrodering
Fortelje ei historie utan krusedullar
krusemynte
SUBSTANTIV
Frå l.ty.
Plante med sterk ange og krusete blad av slekta mynte i leppeblomfamilien; Mentha spicata var. crispata
Blad av krusemynte