wordify
bokmålsordboka
kår
SUBSTANTIV
Norrønt kjǫr ‘kår, valg’
levekår, forhold
Sitte i gode kår
Vokse opp i trange, fattige kår
føderåd
Ta, ha, leve på, sitte på kår
kårbygning
SUBSTANTIV
Føderådsbygning
kårde
SUBSTANTIV
Fra lavtysk opphavlig persisk
I fekting: stikkvåpen med lang, rett og trekantet klinge; prydvåpen som brukes til enkelte gallauniformer
kåre
SUBSTANTIV
Norrønt kári
Vindpust, krusning på vann
nynorskordboka
kår
SUBSTANTIV
Norrønt kjǫr, kør ‘kår, val’, samanheng med kjose
Levevilkår; stode, tilhøve
Vekse opp i tronge kår
føderåd
Ta, ha, leve på, sitje på kår
kårbrev
SUBSTANTIV
Dokument som fastset kår
kårbygning
SUBSTANTIV
kårstove
kårde
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk opphavleg frå persisk
I fekting: stikkvåpen med lang, rett og trekanta klinge
Prydvåpen som høyrer til somme gallauniformer