wordify
bokmålsordboka
kveike
SUBSTANTIV
Norrønt kveikja
Tørre kvister og lignende til å tenne opp med; tennved
kveike
VERB
Norrønt kveikja; jamfør kvikk
Gjøre opp ild; tenne
Kveike opp i ovnen
Kveike pipa
Gi ny kraft; sette mot i; styrke
Kveike seg på noe sterkt
Kjenne seg kveikt
nynorskordboka
kveike
SUBSTANTIV
Norrønt kveikja
Tørre kvister og liknande til å gjere opp eld med; tennved
kveikje, kveike
VERB
Norrønt kveikja; jamfør kvikk
Gjere opp eld; tenne
Kveikje opp i omnen
Bestefar kveikte pipa
Gje ny kraft og styrke; gjere oppglødd; setje mot i
Kveikje seg på noko sterkt
Talaren kveikte møtelyden
kveik
ADJEKTIV
Samanheng med kvik
Frisk, livleg
Ho har vore litt kveikare den siste tida