wordify
bokmålsordboka
kve
SUBSTANTIV
Norrønt kví
Innhegning for husdyr som ku, sau og geit
Jage sauene inn i kvea
hvelv, kvelv
SUBSTANTIV
Av hvelve
Bueformet bærekonstruksjon; buet innvendig tak; bue
Høyt oppe under kirkens hvelv
Tyveri- og brannsikkert rom til å oppbevare viktige papirer og verdisaker i
Banken bygde et nytt og sikrere hvelv
Bunnen av båt som har kantret eller kullseilt
Sitte på hvelvet
Redde seg opp på hvelvet
hvelving, kvelving
SUBSTANTIV
hvelv
Et rom med hvelving i taket
kvede
SUBSTANTIV
Norrønt kvæði
Høytidelig dikt; kvad
nynorskordboka
kve
SUBSTANTIV
Norrønt kví
Inngjerding for husdyr som ku, sau og geit
Jage geitene inn i kvea
kvelp, kvalp
SUBSTANTIV
Norrønt hvelpr, jamfør svensk valp, dansk hvalp
Unge av hund eller anna dyr av hundefamilien
Få kvelpar
Som etterledd i ord som:
hundekvelp, hundekvalp, revekvelp, revekvalp, ulvekvelp, ulvekvalp
Nedsetjande: jypling, lømmel; jamfør gutekvelp
kvelpefeitt, kvalpefeitt
SUBSTANTIV
Det at barn før puberteten er litt runde
Miste kvelpefeittet
kvelpesjuke, kvalpesjuke, kvalpesykje, kvelpesykje
SUBSTANTIV
Smittsam virussjukdom hos hund og andre dyr i hundefamilien, mellom anna rev