bokmålsordboka
kurv, korg
SUBSTANTIV
Fra dansk kurv, norrønt korf, gjennom lavtysk, fra latin corbis
(flettet) beholder av varierende størrelse, ofte med håndtak, til å lagre eller bære noe i
Flette kurver
Bære varene i en kurv på armen
Kjøpe en kurv jordbær
Bærene koster 40 kr kurven
Fylle kurven med sopp
Eneste hane i kurven
Eneste mann blant flere kvinner
Gi noen kurven
Gi noen avslag på frieri
Slå opp med noen
Som etterledd i ord som:
blomsterstand der mange blomster sitter tett sammen på en flat eller noe kuleformet plate
kurv, korv
SUBSTANTIV
Jamfør svensk korv; kanskje beslektet med kurve
kurvatur
SUBSTANTIV
Fra latin; se kurve
Krum eller hvelvet form; sving(er) på veistrekning
Veiens kurvatur
kurvball, korgball
SUBSTANTIV
Etter engelsk basketball
nynorskordboka
kurv
SUBSTANTIV
Jamfør svensk korv; kanskje samanheng med kurve
Vossakurv
Lage kurv
kurve
SUBSTANTIV
Latin (linea) curva ‘bogen (linje)'
(krum) linje, boge
Teikne ei kurve
Sving, bøyg på veg eller liknande
Ei skarp kurve
Linje som merkjer av ein utviklingsgang eller talverdiane frå ei matematisk likning
Feberkurve
Matematisk kurve
kurve
VERB
Truleg samanheng med kurre og kanskje knurve
bøye; brette saman; krulle