bokmålsordboka
kure
VERB
Krype sammen (av kulde, mismot eller lignende)
Fuglen satt og kurte på kvisten
kure
VERB
Gjennomgå kur
kurer
SUBSTANTIV
Fra fransk av courir ‘løpe’; beslektet med kurant
ilbud, person som fører kurerpost
kurerpass
SUBSTANTIV
pass som fritar kurer for tollkontroll
nynorskordboka
kure
VERB
Ta kurbehandling
kure
VERB
Jamfør islandsk kúra ‘liggje, sitje ihopkropen’
Lute seg ned; gjere seg liten
Liggje still, kvile, sove
Vere i ulag, sture
kurer
SUBSTANTIV
Frå fransk av courir ‘springe’, samanheng med I kurant
ilbod, snøggbod; person som fører kurerpost
kurerpass
SUBSTANTIV
pass som fritek kurer for bagasjekontroll