bokmålsordboka
kur
SUBSTANTIV
Latin cura ‘omsorg’
Systematisk og regelmessig behandling av sykdom
Slankekur
Ta, gjennomgå en kur mot noe
Hardhendt botemiddel
Oppholdet på skoleskipet var en god kur for gutten
kur
SUBSTANTIV
Fra fransk ‘hoff’
mottakelse hos fyrste
Flørting, kurtisering
Gjøre kur til
Flørte med, kurtisere; forsøke å innynde seg hos
couronne, kurong
SUBSTANTIV
Fra fransk ‘krone’
brikkespill med spillebord og brikkespell der det gjelder å få brikkene ned i skåler i bordhjørnene
Spille couronne med farfar
kuranstalt
SUBSTANTIV
Anstalt for medisinsk kur
nynorskordboka
kur
SUBSTANTIV
Fransk cour ‘hoff, flørting’
Mottaking hos fyrste eller liknande
Oppvarting av ein person av motsett kjønn
Gjere kur til (flørte med, kurtisere)
kur
SUBSTANTIV
Latin cura eigenleg ‘omsut’
Langvarig, systematisk behandling av ein sjuk(dom)
Penicillinkur
Prøve ein kur mot kreft
I overført tyding: hardhendt rådgjerd mot eit mishøve eller liknande
Hestekur
Slankekur
kur
SUBSTANTIV
Samanheng med kure
Det å vere sturen; sut, trege; ulag; sjukleg tilstand
Få ein kur (bli sturen)
Leggje seg i kur
kurant
SUBSTANTIV
Av kurant
Mynt i omløp
Priskurant