bokmålsordboka
kummer
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med bekymre
Sorg, nagende sinnsuro
kummerlig
ADJEKTIV
Ha det kummerlig
Leve under kummerlige forhold
kum
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Større beholder, samlerom for væske, gjødsel eller lignende
Brannkum, fiskekum, gjødselkum, rensekum
kumme
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som kum
Stor skål, bolle
kum
nynorskordboka
kummer
SUBSTANTIV
Lågtysk, tysk
hugverk, sinnsuro; klage
kummerleg
ADJEKTIV
Bu kummerleg