wordify
bokmålsordboka
kubb
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som kubbe
Kollektivt: korte tømmerstokker, særlig brukt til industrivirke, kubbtømmer
kubbe
SUBSTANTIV
Mellomnorsk kubbi, egentlig ‘noe rundt, hvelvet’
Kort ukløyvd stykke av trestamme, kabbe
Vedkubbe
Sage kubber
kubbelys
SUBSTANTIV
Kort og tykt stearinlys
kubbestol
SUBSTANTIV
Stol med ryggstø som er laget av en stor kubbe
nynorskordboka
kubb
SUBSTANTIV
Same opphav som kubbe
Industrivyrke av tømmer
Trevyrke som er kappa opp i kubbar; kubbeved
kubbe
SUBSTANTIV
Mellomnorsk kubbi i samansetningar; samanheng med kuv; eigenleg ‘noko rundt eller kvelvt’
Stutt ukløyvd (ende)stykke av ein trestomn; kabbe
Sage kubbe
kubbelys, kubbeljos
SUBSTANTIV
Kort og tjukt stearinlys