wordify
bokmålsordboka
krål
SUBSTANTIV
Engelsk crawl, egentlig ‘kravling’
Det å kråle
kråle
VERB
Engelsk crawl, fra nordisk; samme opprinnelse som kravle
Svømme ved å føre armene vekselvis fram over vannet og tilbake under vannet mens føttene pendler opp og ned
kraal, kral
SUBSTANTIV
Gjennom nederlandsk, fra portugisisk curral ‘innhegning’
I Sør-Afrika: inngjerdet sirkelrund landsby med åpen plass i midten til feet
nynorskordboka
krål
SUBSTANTIV
Engelsk crawl, eigenleg ‘kravling’
Det å kråle
kråle
VERB
Jamfør tysk kraulen ‘klø’; samanheng med kraule; eigenleg ‘krumme’
kravle, krype; krafse
kråle
VERB
Gjennom engelsk crawl, frå nordisk; same opphav som kravle
Symje med å føre armane skiftevis fram over vatnet og attende under vatnet medan føtene går opp og ned
kraal, kral
SUBSTANTIV
Gjennom nederlandsk kraal, frå portugisisk curral ‘gardstun’
I det sørlege Afrika: inngjerding, kve, til fe innanfor ein landsby