bokmålsordboka
kråle
VERB
Engelsk crawl, fra nordisk; samme opprinnelse som kravle
Svømme ved å føre armene vekselvis fram over vannet og tilbake under vannet mens føttene pendler opp og ned
nynorskordboka
kråle
VERB
Jamfør tysk kraulen ‘klø’; samanheng med kraule; eigenleg ‘krumme’
kråle
VERB
Gjennom engelsk crawl, frå nordisk; same opphav som kravle
Symje med å føre armane skiftevis fram over vatnet og attende under vatnet medan føtene går opp og ned