bokmålsordboka
krus
SUBSTANTIV
Av kruse
Noe som er krusete
Ha krus i håret
Gjøre krus på
Gjøre stas på
krus
SUBSTANTIV
Norrønt krús, trolig fra lavtysk
Drikkekar med hank
Drikke et krus øl
Fylle kruset
krusbrott
SUBSTANTIV
Skår av steintøy; potteskår
krusedull
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Noe som er snirklete
Utskårne kruseduller
Skriftlig eller muntlig utbrodering
Gå rett på sak uten kruseduller
nynorskordboka
krus
SUBSTANTIV
Norrønt krús, truleg frå lågtysk
Drikkekar med hank
Drikke eit krus øl
Fylle kruset
krus
SUBSTANTIV
Av kruse
Noko som er krusete
Ha krus i håret
Gjere krus på
Gjere stas på
krusbrot, krusbrott
SUBSTANTIV
Brotstykke av steintøy; skålbrot