wordify
bokmålsordboka
kors
SUBSTANTIV
Norrønt kross, gjennom gammelengelsk, fra latin crux
Tidligere: dødsstraffredskap hos visse folk som bestod av en loddrett stolpe og et tverrtre langt oppe der en hengte opp den dødsdømte
Jesus led døden på korset
Symbol for kristendommen
Stride for korset
Gjøre korsets tegn
I overført betydning: tung skjebne, prøvelse
Enhver har sitt kors
Ta sitt kors opp
(etter Matt 10,38) påta seg noe pinefullt
Etterligning av kors (1)
Bære et kors rundt halsen
Reise et kors på graven
Krype til korset
(egentlig til krusifikset og gjøre bot) ydmyke seg
To linjer eller gjenstander som krysser hverandre
Sitte med beina i, over kors
Legge armene i kors
Korset i det norske flagget
Ikke legge to pinner i kors
Ikke gjøre noen ting
I utrop, forsikring:
Kors i Jesu navn!
Kors på halsen
æresord
korsang
SUBSTANTIV
Sang av eller i sangkor
korsar
SUBSTANTIV
Fra italiensk, av latin cursus ‘sprang, løp’, jamfør norrønt kussari
sjørøver
Sjørøverskip
korsats
SUBSTANTIV
Melodi som er skrevet ut for sangkor
nynorskordboka
krosse
VERB
Norrønt krossa
Merkje med ein kross; korse
Slå kross for seg; gjere krossmerke; korse
Krosse seg
Bli forstøkt
Ho køyrde så fort at folk krossa seg
Leggje i kross; korse, krysse
Krosse armane
krosse seg
Bli forstøkt
Ho køyrde så fort at folk krossa seg
Sjå: krosse
krossen og halvmånen
(symbol for) kristendomen og islam; Sjå: halvmåne