wordify
bokmålsordboka
krite
VERB
Av krit
Ta på krita
Han kritet drinker i baren
kriterieløp
SUBSTANTIV
Av kriterium
travløp for treåringer el galoppløp for toåringer som prøve for derby året etter
kriterium
SUBSTANTIV
Gjennom latin, fra gresk kriterion
Kjennetegn som gir grunnlag for bedømmelse; holdepunkt
Avhandlingen oppfyller alle vitenskapelige kriterier
Være et kriterium på noe
kriterieløp
nynorskordboka
krite
VERB
Streke opp eller teikne med krit
Krita opp ein paradis på asfalten
Stryke over eller smørje med kritblanding
Krite fjøset
krite
VERB
Av krit
Ta på krita
Dei måtte krite mat
krite
VERB
Jamfør lågtysk krete ‘skar, snitt’
krote
kriterieløp, kriterielaup
SUBSTANTIV
Av kriterium
travløp for treåringar travlaup tråvlaup for toåringar som prøve for tråvløp året etter