wordify
bokmålsordboka
kras
SUBSTANTIV
Av krase
Krasende lyd, krasing
Hjulenes kras i grusen
Gå i kras
Bli knust
krasj
SUBSTANTIV
Engelsk crash lydord
sammenstøt, kollisjon; nedstyrtning av fly
Lyd (som) av noe som krasjer
Bilene støtte sammen med et krasj
krasl
SUBSTANTIV
Det å krasle, skraping, kraslende lyd
krase
VERB
Lydord
Klemme sund, knuse
Få krast en finger
knase
Det kraste i skaren
nynorskordboka
kras
SUBSTANTIV
Det å krase; knas
krasj
SUBSTANTIV
Engelsk crash; lydord
samanstøyt; òg i overført tyding
Dei hadde eit kraftig krasj om røyking
Krasjande lyd
krasl
SUBSTANTIV
Det å krasle; skraping; kraslande lyd
krasl
SUBSTANTIV
Samanheng med krasle og kratt eigenleg ‘noko krypande’
klatresmed; tufs, pusling