wordify
bokmålsordboka
krans
SUBSTANTIV
Norrønt kranz, fra lavtysk
Ringformet fletning av løv, blad, mose og lignende
Legge krans på båren til en avdød
Blomsterkrans, laurbærkrans
Pyntet granbusk på mønet på nybygg (før: kranser lagt utenpå hverandre)
Ringformet gjenstand
Tannhjulskrans
ring, krets
En krans av øyer
kransekake
SUBSTANTIV
Kjegleformet kake av makronringer
Toppen av kransekaka
Ofte ironisk: det beste, likeste av noe
kranselag
SUBSTANTIV
Fest som byggherren holder for arbeiderne når taket er kommet på bygget
kransepålegging
SUBSTANTIV
Seremoni (med minnetale) under begravelse der en legger krans på båren
nynorskordboka
krans
SUBSTANTIV
Norrønt kranz, frå lågtysk
Ringforma fletting av blomstrar, blad og anna prydmateriale
Leggje krans på båra
òg i samansetningar som:
blomekrans, laurbærkrans, æreskrans
Samling av kransar, no oftast eit grantre, på mønet på nybygg; jamfør kranselag
ring, krins
Ein krans av øyar
Til dømes:
strålekrans
øvste eller ytste kant av noko ringforma
Kransen på omnen er laus
kransarterie
SUBSTANTIV
Kvar av dei to blodårene til hjartet
kransebindar
SUBSTANTIV
Person som flettar, bind kransar
kransebinding
SUBSTANTIV