wordify
bokmålsordboka
kote
SUBSTANTIV
Norrønt kota; jamfør kott
Liten hytte, gamme, koie
kote
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som kvote
Høydelinje på kart
kotelett
SUBSTANTIV
Fra fransk av côte ‘ribbein, side’
Stykke av kam på dyr med tilhørende del av ribbein og ryggrad
Nakkekotelett, svinekotelett
koteri
SUBSTANTIV
Fra fransk; samme opprinnelse som kott
Nå sjelden: klikk som holder andre ute
nynorskordboka
kote
SUBSTANTIV
Frå mellomalderlatin, opphavleg latin quotus ‘kor stor’
Høgdelinje på kart
kote
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt kota som tilnamn, og kott
Lita hytte; gamme; koie
kotelett
SUBSTANTIV
Frå fransk diminutiv av côte ‘sidebein’
Stykke av kam på dyr med det som høyrer til av ribbein og ryggbein
Steikje seg ein kotelett
kotelettkam
SUBSTANTIV
Del av slakt der kotelettane er med