bokmålsordboka
gamme
SUBSTANTIV
Norrønt gammi
Mindre hustype med vegger av jord eller torv, tidligere særlig brukt i samiske områder
Inne i gammen er det lunt og godt
gamlekjæreste, gammalkjæreste, gammelkjæreste
SUBSTANTIV
Tidligere kjæreste
Møte gamlekjæresten igjen etter 20 år
Hun hadde litt kontakt med en gamlekjæreste
gamlestev, gammalstev, gammelstev
SUBSTANTIV
Eldste type stev, med enderim mellom andre og fjerde linje
gamletid, gammaltid, gammeltid
SUBSTANTIV
I bestemt form entall: gammel tid, eldre tid
I gamletiden
Eldre betegnelse for eldste historiske tid (i Norge ofte regnet fram til begynnelsen av vikingtiden); oldtid
Eldre geologisk betegnelse for tidsalder i jordhistorien (fra kambrium til perm) som en har de første viktige fossile funnene fra
nynorskordboka
gamme
SUBSTANTIV
Norrønt gammi
Mindre hustype med vegger av jord eller torv, tidlegare særleg brukt i samiske område
Ein eldstad midt i gammen
gammedør
SUBSTANTIV
gammevegg
SUBSTANTIV