wordify
bokmålsordboka
kam
SUBSTANTIV
Norrønt kambr
Redskap med tinder til å rense eller gre noe med
Gre håret med kam
Skjære over én kam
Behandle (alle) på samme måte
Ikke gjøre forskjell på
Rød i kammen
Hissig, sint
Rad av tapper eller tenner på hjul eller aksling; jamfør kamaksling
Rød hudlapp på hodet hos hønsefugler; jamfør hanekam
Langsgående rand på bein; på slakt: midtre ryggstykke
Som etterledd i ord som:
svinekam
Noe som hever seg opp; forhøyning
kamaksel
SUBSTANTIV
aksling med knaster som for eksempel driver ventilene i en bilmotor
kamarilja
SUBSTANTIV
Fra sp., opprinnelig ‘lite kammer’
Klikk som øver hemmelig, uansvarlig innflytelse
kambium
SUBSTANTIV
Fra latin , av cambiare ‘endre’
Vev mellom bark og ved som gir celledeling; vekstlag
nynorskordboka
kam
SUBSTANTIV
Norrønt kambr
Reiskap med tindar til å reinse eller kjemme noko med
Frisøren bruker kam og saks
Skjere over éin kam
Dømme (alle) på same måte
Ikkje gjere skil på
Raud i kammen
Hissig, sint
Rad av tenner eller tappar på hjul eller aksling; jamfør kamaksling
Raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar; jamfør hanekam
Langsgåande rand på bein; på slakt: midtre ryggstykke
Som etterledd i ord som:
svinekam
Noko som hevar seg opp; forhøging
kamaksel
SUBSTANTIV
aksling med tappar som til dømes driv ventilane i ein bilmotor
kamar
SUBSTANTIV
Norr. kamarr; sm_o_s kamera
veslehus, do, dass
kamarilja
SUBSTANTIV
Frå sp., opphavleg ‘lite kammer’
Uansvarleg klikk med innverknad gjennom bakvegar