wordify
bokmålsordboka
kot
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk kóð, ‘fiskeyngel’; beslektet med kjøe
Småfisk, yngel
kote
SUBSTANTIV
Norrønt kota; jamfør kott
Liten hytte, gamme, koie
kote
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som kvote
Høydelinje på kart
kotelett
SUBSTANTIV
Fra fransk av côte ‘ribbein, side’
Stykke av kam på dyr med tilhørende del av ribbein og ryggrad
Nakkekotelett, svinekotelett
nynorskordboka
kot
SUBSTANTIV
Jamfør islandsk kóð
Småfisk, yngel (av sei)
krøkle
kote
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt kota som tilnamn, og kott
Lita hytte; gamme; koie
kote
SUBSTANTIV
Frå mellomalderlatin, opphavleg latin quotus ‘kor stor’
Høgdelinje på kart
kotelett
SUBSTANTIV
Frå fransk diminutiv av côte ‘sidebein’
Stykke av kam på dyr med det som høyrer til av ribbein og ryggbein
Steikje seg ein kotelett