bokmålsordboka
korte
VERB
Gjøre kortere
Korte ned (på) arbeidstiden
Korte inn, ned forspranget
Korte tiden med noe
Korte av på
Slå av på, minke (lønn, vederlag)
kortesje
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra italiensk av corte ‘hoff’
æresfølge, opptog av vogner
Bilkortesje
kortevare
SUBSTANTIV
Etter tysk; av kort
Særlig i flertall: vare som blir solgt stykkevis, dusinvis og ikke etter mål og vekt
Knapper og kopper er kortevarer
kortermet, korterma
ADJEKTIV
nynorskordboka
korte
VERB
Gjere kortare, stuttare; stytte (av)
Korte av, inn taumen
Korte tida (få tida til å gå)
Korte av på
Minke (løna, vederlaget)
I matematikk, i brøkrekning: forenkle, redusere
korter
SUBSTANTIV
Jamfør kvartel
kortesje
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå italiensk av corte ‘hoff’
æresfølgje; opptog av vogner
Kortesje av bilar
kortevare
SUBSTANTIV
Etter tysk Kurzwaren fleirtal; av vare
Særleg i fleirtal: varer som blir selde stykkevis eller dusinvis og ikkje etter mål eller vekt
Knappar og koppar er kortevarer