wordify
bokmålsordboka
korke
VERB
Sette kork i
Korke en flaske
Korke seg
Om trafikk: stoppe helt opp
korkbelte, korkebelte
SUBSTANTIV
Svømmebelte av kork
korkeik
SUBSTANTIV
Vintergrønn eik som dyrkes i vestlige middelhavsland, Quercus suber
korketrekker
SUBSTANTIV
Spiralformet redskap til å trekke opp flaskekorker med
Vei, bane som går i spiral
korketrekkerkrøll
nynorskordboka
korke
VERB
Setje kork i
Korke ei flaske
stenge, stengje, sperre; stoppe opp
Korke alle utgangane
Trafikken korkar seg
korkeik
SUBSTANTIV
Vintergrøn eik som veks i vestlege middelhavsland, Quercus suber
korketrekkar, korketrekkjar
SUBSTANTIV
(spiralforma) reiskap til å trekkje opp flaskekorkar med
Veg, bane som går i spiral
Køyre ned korketrekkaren
korketrekkarkrøll
korketrekkarkrøll, korketrekkarkrølle, korketrekkjarkrøll, korketrekkjarkrølle
SUBSTANTIV
Spiralforma hårkrøll