wordify
bokmålsordboka
kork
SUBSTANTIV
Av korke
opphoping
Trafikkork
Det ble full kork ved utgangsdøra
kork
SUBSTANTIV
Fra spansk, av latin cortex ‘bark’
Den ytre delen av bark på trær
Bark på visse søreuropeiske eikeslag
Gjenstand av kork
Flyte som en kork
Sette korken i en flaske
Kapsel eller lignende
ølkork, skrukork
Lukte på korken
Smake alkohol
korkbelte, korkebelte
SUBSTANTIV
Svømmebelte av kork
nynorskordboka
kork
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, spansk, frå latin cortex ‘bork’
Borklag av korkceller
Glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag
(sylinderforma) stykke av kork (2)
Flaskekork
Flytekork
Setje i korken
Kapsel, propp til å tette (flaske)opningar med
Champagnekork
Patentkork
Skrukork
Lukte på korken
Smake alkohol
I overført tyding: opphoping
Trafikkork
korkeik
SUBSTANTIV
Vintergrøn eik som veks i vestlege middelhavsland, Quercus suber
korkbelte
SUBSTANTIV
Symjebelte av kork
korkcelle, korkselle
SUBSTANTIV
Død (luftfylt) celle med tette vegger