bokmålsordboka
konsekvens
SUBSTANTIV
Fra lat., av consequi ‘følge’; jamfør konsekvent
Gjennomført samsvar
Det er ingen konsekvens i det han foretar seg
Logisk slutning eller følge
Trekke konsekvensene av dette standpunktet
Følge eller virkning av en utvikling eller av hva noen har gjort
Konsekvensene av en krig
Ikke kunne overskue konsekvensen
Ta konsekvensen/konsekvensene
Ta ansvaret for noe en har gjort, og handle ut fra det
konsekvensmaker
SUBSTANTIV
Se -maker
Person som blindt prøver å være gjennomført konsekvent
konsekvensanalyse
SUBSTANTIV
Analyse som klargjør hvilke følger et vedtak eller et prosjekt vil få; jamfør konsekvens
Naturvernerne krever grundige konsekvensanalyser for utbyggingen
konsekvensutredning
SUBSTANTIV
Utredning om de sannsynlige virkningene som et vedtak eller et prosjekt vil få; jamfør konsekvens
nynorskordboka
konsekvens
SUBSTANTIV
Frå lat., av consequi ‘følgje’; jamfør konsekvent
Gjennomført samsvar
Det må vere konsekvens i framstillinga
Logisk slutning eller følgje
Trekkje konsekvensar av noko
Følgje eller verknad av ei utvikling eller av kva nokon har gjort
Konsekvensane av klimaendringane
Redusert vassføring vil vere den mest synlege konsekvensen
Ta konsekvensen/konsekvensane
Ta ansvaret for noko ein har gjort, og handle ut frå det
konsekvensanalyse
SUBSTANTIV
Analyse som viser dei sannsynlege verknadene som eit vedtak eller eit prosjekt vil få; jamfør konsekvens
konsekvensutgreiing
SUBSTANTIV
Utgreiing om dei sannsynlege verknadene som eit vedtak eller eit prosjekt vil få; jamfør konsekvens