wordify
bokmålsordboka
kondis
SUBSTANTIV
Kortform av kondisjon
Ha dårlig kondis
kondisjon
SUBSTANTIV
Av lat. conditio ‘vilkår, tilstand’
Evne til å holde ut fysisk påkjenning (uten å bli andpusten); helsetilstand, form
Ha god kondisjon
Trene opp kondisjonen
Villreinen på vidda var i dårlig kondisjon
kondisjonering
SUBSTANTIV
Fra engelsk i betydningen ‘anlegg til å regulere …'; jamfør kondisjon
Det å kondisjonere
Anlegg til å regulere temperatur, fuktighetsinnhold eller lignende; jamfør luftkondisjonering
kondisjonalis
SUBSTANTIV
Av lat. ‘godtatt på vilkår’; jamfør kondisjon
Verbalform som uttrykker at handlingen det er snakk om, bare kan finne sted under visse betingelser
nynorskordboka
kondis
SUBSTANTIV
Kortform av kondisjon
Få opp kondisen
kondisjon
SUBSTANTIV
Av lat. conditio ‘vilkår, tilstand’
Evne til å halde ut fysisk påkjenning (utan å bli andpusten); helsetilstand, form
Løpe for å få betre kondisjon
Trene opp styrke, spenst og kondisjon
Ei levedyktig elgstamme i god kondisjon
kondisjoneringsapparat
SUBSTANTIV
fuktmålar
kondisjonalis
SUBSTANTIV
Av lat. ‘godteken på vilkår’; jamfør kondisjon
Verbalform som uttrykkjer at handlinga det er snakk om, berre kan skje på visse vilkår