wordify
bokmålsordboka
kondisjon
SUBSTANTIV
Av lat. conditio ‘vilkår, tilstand’
Evne til å holde ut fysisk påkjenning (uten å bli andpusten); helsetilstand, form
Ha god kondisjon
Trene opp kondisjonen
Villreinen på vidda var i dårlig kondisjon
kondisjonalis
SUBSTANTIV
Av lat. ‘godtatt på vilkår’; jamfør kondisjon
Verbalform som uttrykker at handlingen det er snakk om, bare kan finne sted under visse betingelser
kondisjonering
SUBSTANTIV
Fra engelsk i betydningen ‘anlegg til å regulere …'; jamfør kondisjon
Det å kondisjonere
Anlegg til å regulere temperatur, fuktighetsinnhold eller lignende; jamfør luftkondisjonering
kondisjonstrening
SUBSTANTIV
Det å trene for å bedre kondisjon til forskjell fra styrketrening
Drive kondisjonstrening
nynorskordboka
kondisjon
SUBSTANTIV
Av lat. conditio ‘vilkår, tilstand’
Evne til å halde ut fysisk påkjenning (utan å bli andpusten); helsetilstand, form
Løpe for å få betre kondisjon
Trene opp styrke, spenst og kondisjon
Ei levedyktig elgstamme i god kondisjon
kondisjonstrening
SUBSTANTIV
Det å trene for å betre kondisjon til skilnad frå styrkjetrening
Drive med hard kondisjonstrening
kondisjonalis
SUBSTANTIV
Av lat. ‘godteken på vilkår’; jamfør kondisjon
Verbalform som uttrykkjer at handlinga det er snakk om, berre kan skje på visse vilkår
kondisjonering
SUBSTANTIV
Frå engelsk i tyding ‘anlegg til å regulere …'; jamfør kondisjon
Det å kondisjonere
Anlegg til å regulere temperatur, innhald av fukt eller liknande; jamfør luftkondisjonering