wordify
bokmålsordboka
kompetanse
SUBSTANTIV
Fra fransk; se kompetent
Kvalifikasjon, dyktighet til noe
Realkompetanse, studiekompetanse, undervisningskompetanse
Få kompetanse til å undervise i den videregående skolen
Myndighetsområde for en stilling
Ligge utenfor ens kompetanse
kompetanseerklæring
SUBSTANTIV
Erklæring om at en er kjent kompetent til en stilling
kompetansesenter
SUBSTANTIV
Senter, institusjon som har særlig god kompetanse innenfor et (fag)felt og dermed kan bistå med hjelp og opplæring
Et regionalt kompetansesenter for idrett
Planen er å opprette et nytt kompetansesenter for IT og høyteknologi
nynorskordboka
kompetanse
SUBSTANTIV
Frå fransk; sjå kompetent
evne, kvalifikasjon, dugleik
Adjunktkompetanse
Få kompetanse for ei stilling
Arbeidsfelt, verkeområde for ei stilling
kompetansefråsegn
SUBSTANTIV
Fråsegn om at ein har fått kompetanse i ei stilling
kompetansespørsmål
SUBSTANTIV
kompetansestrid
SUBSTANTIV