wordify
bokmålsordboka
kompani
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, fra middelalderlatin ‘brødfellesskap’
Handels-, forretningstiltak som flere driver sammen, handelsselskap, forkorting Co. eller co.
M. Smith & Co.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani
Hæravdeling på ca 150 mann under kommando av kaptein eller major
Geværkompani, stabskompani, støttekompani
Et kompani deles inn i tropper
I overført betydning:
Svært mange
Det møtte opp et helt kompani på fødselsdagen hans
kompanisjef
SUBSTANTIV
Kaptein eller major som har kommandoen over et kompani
kompaniskap
SUBSTANTIV
Det at to eller flere går sammen om en forretning eller et foretak
Gå i, inngå kompaniskap med en
nynorskordboka
kompani
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, frå mellomalderlatin companium, av latin kom- og panis ‘brød’; eigenleg ‘brødfellesskap’
Handels-, forretningstiltak som fleire driv saman, selskap; forkorta Co. eller co.; jamfør Co.
Handelskompani
I militærstell: hæravdeling på opptil 200 soldatar under kommando av ein kompanisjef; eining mellom tropp og bataljon
Gardekompani
Infanterikompani
Skiløparkompani
I overført tyding: flokk, mengd
Be heile kompaniet til bords
kompanisjef
SUBSTANTIV
Kaptein eller major som leier eit kompani
kompaniskap
SUBSTANTIV
Sjå -skap
(handels)samarbeid, sams drift; hopehav, fellesskap
Dei to advokatane gjekk i kompaniskap