bokmålsordboka
komp
SUBSTANTIV
I pop- og jazzmusikk: akkompagnement
Gruppe som spiller komp (1)
kompaktor
SUBSTANTIV
Maskin som presser sammen avfall
kompaktplate
SUBSTANTIV
Forholdsvis liten grammofonplate med stor lagringskapasitet der lyden blir gjengitt ved hjelp av en laserstråle, CD, CD-plate
kompani
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, fra middelalderlatin ‘brødfellesskap’
Handels-, forretningstiltak som flere driver sammen, handelsselskap, forkorting Co. eller co.
M. Smith & Co.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani
Hæravdeling på ca 150 mann under kommando av kaptein eller major
Geværkompani, stabskompani, støttekompani
Et kompani deles inn i tropper
I overført betydning:
Svært mange
Det møtte opp et helt kompani på fødselsdagen hans
nynorskordboka
komp
SUBSTANTIV
Forkorting for akkompagnement
I pop- og jassmusikk: rytmeakkompagnement; kompgruppe
kompaktplate
SUBSTANTIV
Lita plate som har lang speletid i høve til storleiken, og som blir avlesen med ein laserstråle; CD
kompani
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fransk, frå mellomalderlatin companium, av latin kom- og panis ‘brød’; eigenleg ‘brødfellesskap’
Handels-, forretningstiltak som fleire driv saman, selskap; forkorta Co. eller co.; jamfør Co.
Handelskompani
I militærstell: hæravdeling på opptil 200 soldatar under kommando av ein kompanisjef; eining mellom tropp og bataljon
Gardekompani
Infanterikompani
Skiløparkompani
I overført tyding: flokk, mengd
Be heile kompaniet til bords
kompanisjef
SUBSTANTIV
Kaptein eller major som leier eit kompani