bokmålsordboka
kombinasjon
SUBSTANTIV
Fra latin; se kombinere
Forbindelse, sammenstilling av flere ting i en bestemt rekkefølge
En må kjenne låsens kombinasjon for å få åpnet den
En heldig kombinasjon av eleganse og kvalitet
En kombinasjon av realfag og humanistiske fag er sjelden
I fotball og lignende:
Vinne den alpine kombinasjonen (konkurranse i alpint der resultatene i slalåm, storslalåm og utfor legges sammen)
Målet kom etter flere fine kombinasjoner innenfor 16-meteren
kombinasjonsevne
SUBSTANTIV
Evne til å løse problemer ved å sammenstille flere iakttakelser, begreper og slutninger
kombinasjonslås
SUBSTANTIV
Lås som åpnes ved at mekanismedelene settes i en viss stilling
kombinasjonsskap
SUBSTANTIV
skap med rom for både kjøling og frysing
nynorskordboka
kombinasjon
SUBSTANTIV
Frå seinlatin; sjå kombinere
Sambinding, samanstilling (i ei viss rekkjefølgje); samantreff
Låskoden er ein kombinasjon av fleire tal
Ein heldig kombinasjon av stil og styrke
Vinne den alpine kombinasjonen (vinne tevling i alpint der resultata frå slalåm, storslalåm og utfor blir lagde saman)
kombinasjonsbil
SUBSTANTIV
kombinasjonsbruk
SUBSTANTIV
Av bruk
Gardsbruk der bonden har eit anna yrke attåt gardsdrifta
kombinasjonsevne
SUBSTANTIV
Evne til å setje saman kjensgjerningar eller omgrep på ein ny måte; evne til å sjå nye samanhengar
Sjølvstendig kombinasjonsevne