wordify
bokmålsordboka
kolonne
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin columna ‘søyle’
Rekke av tall under hverandre
Oppstilling, rekke av personer, kjøretøy og lignende
Bilene kjørte i kolonne over fjellet
Militær kolonne
Militær formasjon der avdelingene er oppstilt bak hverandre
kolonnekjøring
SUBSTANTIV
nynorskordboka
kolonne
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin columna
søyle
Rekkje av tal under kvarandre
Oppstilling, rekkje av personar, køyretøy og liknande
Såleis:
bilkolonne, femtekolonne, militærkolonne
spalte
kolonnekøyring
SUBSTANTIV