wordify
bokmålsordboka
kollektiv
SUBSTANTIV
Jamfør kollekt
Gruppe mennesker som har et fellesskap, for eksempel ved å eie noe sammen eller arbeide mot et felles mål
Et kollektiv av artister
Gruppe mennesker med felles husholdning; bofellesskap
Bo i kollektiv
kollektivbruk
I grammatikk: ord eller ordform som betegner en mengde
Substantivene ‘buskap’ og ‘publikum’ er kollektiver
kollektiv
ADJEKTIV
Av latin ‘samlet (sammen)'; jamfør kollekt
Som gjelder for en hel gruppe; felles
Kollektivt ansvar
Kollektive transportmidler
Fagforeningen har kollektiv forsikring
I grammatikk: som har entallsform, men flertallsbetydning
Kollektive substantiver som ‘folk’
kollektivavtale
SUBSTANTIV
(lønns)avtale for en gruppe ansatte
kollektivbruk
SUBSTANTIV
Av kollektiv og bruk
Stort gårdsbruk som er basert på felles innsats av arbeid og kapital og deling av utbyttet; jamfør kolkos
Kollektivbrukene i det tidligere Sovjetunionen
nynorskordboka
kollektiv
SUBSTANTIV
Jamfør kollekt
Gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
Eit kollektiv av musikarar
Gruppe menneske med felles hushaldning; bufellesskap
Leve i kollektiv
kollektivbruk
I gramm: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
Substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
kollektiv
ADJEKTIV
Av latin ‘samla (saman)'; jamfør kollekt
Som gjeld ei heil gruppe; felles, sams
Kollektivt ansvar
Kollektiv oppgåveløysing
Kollektivt transporttilbod
Kollektiv trygging av landet i ei forsvarspakt
I grammatikk: som samlar eit mangfald til ei eining
Kollektive substantiv som ‘folk’
kollektivavtale
SUBSTANTIV
(løns)avtale for ei gruppe tilsette
kollektivbruk
SUBSTANTIV
Av kollektiv og bruk
Stort gardsbruk som byggjer på felles innsats av bøndene med omsyn til arbeid og kapital og deling av overskotet; jamfør kolkos
Kollektivbruka i det tidlegare Sovjetunionen