wordify
bokmålsordboka
klen
ADJEKTIV
klein
klengenavn
SUBSTANTIV
oppnavn, økenavn
Sette klengenavn på en
klenodium
SUBSTANTIV
Fra lavtysk av klein ‘fin’
Verdifull gjenstand, kostbarhet
Samle på gamle klenodier
klenge
VERB
Fra tysk
Tørke kongler for å få dem til å slippe frøene
nynorskordboka
klen
ADJEKTIV
Same opphav som klein
tynn, smal
Klein
klenende
SUBSTANTIV
Grannaste ende (på ein stokk)
klenge, klengje
SUBSTANTIV
Klengen person
klenging
SUBSTANTIV
Norrønt klenging
Det å klenge, det at noko festar seg
Masing og klenging
I bryting:
Få ei åtvaring for klenging